I løpet av kort tid har det såkalte «Coronaviruset» fått flere ulike navn som blir brukt om hverandre. Dette kan være forvirrende og vanskelig å forholde seg til da det kan skape usikkerhet om det er ett eller flere ulike virus det snakkes om. Det kan derfor være greit å vite at alle de ulike navnene «coronavirus», 2019-nCov, SARS-CoV2, Covid19 refererer til det samme viruset.

Coronavirus er et kjent virus som har eksistert fra tidligere, og som vanligvis kun gir milde forkjølelsessymptomer. På samme måte som ved influensa, kan dette viruset mutere seg og få nye egenskaper som gjør det bedre rustet til jobben sin, nemlig å smitte oss og gjøre oss syke. Det nye viruset er en mutasjon av det kjente coronaviruset.

Hvorfor har dette nye viruset fått så mange navn? Det korrekte navnet på det nye coronaviruset er SARS-CoV2 (Severe Acute Respiratory Syndrome-CoronaVirus type 2). Så hvor er da type 1? Type 1 er faktisk SARS-viruset fra 2003 som nå har blitt omdøpt til SARS-CoV1. Viruset startet med å hete 2019-nCoV fordi den oppstod I 2019, og er en ny type coronavirus (2019 novel CoronaVirus). Når man blir smittet av viruset og blir syk, blir viruset kalt Covid-19 (Coronavirus disease 2019).

Coronaviruset er enklest forklart en ny variant av SARS- og MERS-viruset (Middle East Respiratory Syndrome). Det består av:
– 4 ulike coronavirus – som vanligvis kun gir forkjølelsessymptomer. Hos de med dårligere immunforsvar og/eller kroniske sykdommer kan de også gi virusrelatert lungebetennelse.
– SARS- og MERS-virus. Årets coronavirus heter SARS-CoV2 fordi det er i nærmest slekt med SARS-viruset fra 2003. De har samme genetiske byggeformer, men de er ikke helt like.

Det nye Coronaviruset utvikler seg og muterer seg fremdeles. Det er så langt funnet to ulike grupper av viruset (SARS-CoV2), noe som kan forklare hvorfor de tidligste smittehendelsene (hovedsakelig i Kina) hadde høyere dødelighet enn de nyere tilfellene som rapporteres.

Utbrudd

Utbruddet startet i den kinesiske millionbyen Wuhan i desember 2019. Helsemyndighetene i Kina identifiserte viruset 7. januar 2020. Viruset knyttes til et matmarked i byen.

Smitten har i utgangspunktet ingenting å gjøre med dyr og hva mennesker spiser. Det er intet nytt at coronavirus smitter mellom dyr og mennesker. Både dyr og influensavirus utvikler seg, på samme måte som coronaviruset utvikler seg. Det som er unikt med det nye coronaviruset er smittepotensialet og dødeligheten. Høy smittsomhet, og høy dødelighet er de to kritiske faktorene som kreves for å utløse en pandemi (et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden). Vi vet at dødeligheten for det nye coronaviruset er høyere enn sesonginfluensa, men per i dag vet vi ikke eksakt hvor høy. SARS-CoV1 (fra 2003) var mer dødelig enn SARS-CoV2, men smittet mindre.

30. januar 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) utbruddet som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. 12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi.

Smittemåte og symptomer

Symptombildet og smittemåte for SARS-CoV2 er kjent for de fleste i dag, men er verdt å repetere da dette er viktig å vite for å begrense smitte.

Smitten skjer hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte. Virus er også påvist i avføring. Som for mange andre virus smittes SARS-CoV2 gjennom luft, direkte kontakt og indirekte kontakt (dørhåndtak, tastatur, telefon o.l). Det som er unikt for SARS-CoV2 er at viruset er mer smittsomt enn tidligere virus.

Symptombildet kan være uspesifikt, men noen vanlige symptomer er:

– Øvre luftveissymptomer (som ved forkjølelse), nedre luftveissymptomer (lungene), og i fåtall av tilfeller mage-tarm symptomer. Rennende nese, sår hals
– Hoste: Tørrhoste
– Feber: Feber er et normalt symptom ved SARS-CoV2, men personer uten feber har også testet positivt for viruset.
– Magesymptomer: Diaré, kvalme kan forekomme.
– Pustevansker/tungpust: Normalt symptom. Hos eldre må man være spesielt observant da oksygentilførselen kan bli redusert til et kritisk nivå uten at man merker det.
– Noen kan utvikle hovne mandler eller halsbetennelse.

Tiden fra smitte til man får symptomer kalles inkubasjonstid. Inkubasjonstiden kan variere fra 0-14 dager men 2-7 dager er vanligst.

Foreløpige studier viser at tungpust kan forekomme etter 6 dager, og at enkelte kan ha behov for innleggelse med respirator 10 dager fra man får symptomer. Dette er ikke bekreftet.

Myter som må avlives – en gang for alle

  1. SARS-CoV2 smittes kun i varme strøk og områder med mye luftfuktighet: FEIL! Viruset kan smittes i alle områder, uavhengig av vær.
  2. Kulde og snø kan drepe viruset: FEIL! Det er ingen grunn til å tro at vær og vind kan drepe viruset. Kroppstemperaturen vår ligger på 36.5 – 37 celciusgrader og viruset smitter tross store temperaturforskjeller mellom kroppstemperatur og omgivelsene våre i Norge.
  3. Å ta et varmt bad vil beskytte deg mot SARS-CoV2: FEIL! Kun temperaturer på over 60 grader i ca. 10 timer kan mulig drepe viruset i følge forskerne.
  4. Myggstikk vil IKKE føre til SARS-CoV2-smitte: RIKTIG! Per dags dato har det ikke blitt påvist smitte via mygg.
  5. Håndtørkere/Lufttørkere dreper SARS-CoV2: FEIL!
  6. UV-lyssterilisatorer dreper viruset. FEIL! UV sterilisatorer bør ikke anvendes grunnet hudskader og irritasjoner som påføres av slike instrumenter. Og det finnes ingen beviser for at viruset dør av dette heller.
  7. Varmesøkende skannere kan oppdage SARS-CoV2: FEIL! De oppdager tegn til feber. Men på grunn av inkubasjonstiden (0-14 dager) kan man være smittet av viruset før feberen inntreffer.
  8. Alkohol og blekemidler dreper viruset: FEIL! Å påføre det over hele kroppen vil gi mer skade enn nytte.
  9. Det finnes en vaksine som beskytter deg mot SARS-CoV2: FEIL! Per i dag finnes det ingen vaksine mot viruset. Vaksine er under utvikling, men er ikke klar for bruk på mennesker. De vaksinene som tilbys nå beskytter deg mot lungebetennelse forårsaket av en bakterie kalt Pneumococcus. En annen vaksine beskytter deg mot Haemophilus Influenzae B.
  10. Saltvann kan rense bort min Covid-19 sykdom: FEIL! Saltvann vil ikke drepe viruset
  11. Men hva med hvitløk? FEIL! Hvitløk har ingen effekt på viruset.
  12. Antibiotika virker mot viruset: FEIL! Antibiotika er legemidler som dreper bakterier og fungerer ikke mot virus.

I og med at viruset er relativt nytt er det fremdeles en del uvisshet med tanke på egenskaper hos viruset. Vi har så langt erfart at smittsomheten er meget høy. Dødeligheten synes å være lavere enn SARS CoV1 fra 2003, men er foreløpig ikke avklart.

Generelt for virus er at det er enklere å forebygge enn å behandle sykdom. Det jobbes derfor på spreng i hele verden med å utvikle en vaksine. Dette er også bakgrunnen for myndighetens tiltak for å redusere smitte i befolkningen, og hvorfor det er viktig å overholde disse rådene.

De alle fleste av oss som smittes vil trolig ikke utvikle alvorlig sykdom hvis man blir smittet. Men det er likevel ekstremt viktig å følge retningslinjer og hygienerådene som blir gitt for å skåne risikogrupper som står i fare for å utvikle alvorlig, og potensielt dødelig sykdom. Dersom man slurver med håndhygienen, hoster/nyser mot andre personer, eller ikke overholder karanteneregler risikerer man å smitte eldre og sårbare mennesker, som for eksempel har kreft eller alvorlig kronisk lungesykdom, og hvor viruset potensielt kan være dødelig.

Så våre råd er: Pass på, følg med på nyhetene og overhold retningslinjene gitt av myndighetene i Norge.

Følg også https://www.fhi.no/ for seneste oppdateringer.

Har du flere spørsmål om viruset?

Vi ved Nydalen Medisinske Senter, gjennom vår lege Tony Ho, har kompetansen som kreves for å besvare dine spørsmål. Ikke nøl med å ta rekke ut en hånd.

Kontakt oss!